Lån – Annuitet eller serie

06/12/2011 DinKreditt.no Lån, Personlig Økonomi

Når du skal velge lån til hus, bil, hytte eller hva du nå måtte velge å
låne til, får du kanskje valget mellom annuitetslån og serielån. Hva er forskjellene på disse to lånetypene? Dette skal vi besvare i dette innlegget. Vi skal også ta for oss et eksempel.

Annuitetslån

I et annuitetslån er terminbeløpene (rente og avdrag) like store. Avdragene er økende over perioden, mens rentebeløpet er avtagende. I praksis har du da god oversikt over hva du skal betale hver måned. Totalsummen du betaler tilbake vil være høyere en den er på tilsvarende serielån. Dette er fordi avdragene er lavere i begynnelsen slik at rentebeløpet du må betale de første periodene vil være høyre. Dette er dog den mest populære låneformen.

 

Serielån

I et serielån er avdragene du betaler hver måned over hele perioden like store. Altså lånebeløp delt på antall perioder. Rentesatsen er avtagende. Dette gjør at terminbeløpet er avtagende over hele perioden. Du betaler store beløp i begynnelsen og mindre beløp mot slutten. Totalsummen du betaler tilbake vil være lavere en ved et annuitetslån.

Forskjellen i rentekostnader mellom annuitet og serielån kommer av at du i serielånet betaler ned selve lånet med større avdrag i begynnelsen.

Vi skal under ta for oss et eksempel og vise hva du må betale på de to forskjellige lånene.

Eksempel

Ole skal kjøpe seg hus og trenger å låne 2.5 millioner i tillegg til det han har oppspart. Han velger å betale lånet over 30 år og for enkelhets skyld velger vi å la renter være 3 % i hele perioden. I realiteten vil denne renten forandre seg mange ganger i løpet av » Les mer..

Ingen kommentarer

Unngå impulshandel

06/12/2011 DinKreditt.no Personlig Økonomi, Sparetips

Er du som alle andre og handler mye på
impuls når du er å ser i butikkene, fortvil ikke, butikkene er satt opp slik at du skal handle mer enn du hadde tenkt. Melken er plassert lengst inne i butikken slik at du skal gå forbi alle varer før du kommer til melken. Klesbutikken er som regel satt opp slik at du må gå gjennom alle klærne før du kommer til kassen. Og alle butikkene er oppsatt med plakater som viser fantastiske «tilbud». Dette er vel og bra, men du sparer ikke på å benytte tilbud, når du egentlig ikke trenger varen.

Hvis du leser på denne siden, er du mest sansynlig opptatt av å spare penger, eller å bruke mindre penger. Vi har satt sammen 5 tips for hvordan du kan unngå impulshandelen samt satt opp noen eksempler på hva du kan spare på å unngå impulshandel.

5 tips for å unngå impulshandel

 

Vi har satt sammen en liste med 5 punkter for at du skal kunne minimere impulshandelen din.

  • Lag handleliste før du dra på butikken.

Vit hva du skal handle før du drar på butikken, skal du handle mat, lag en handleliste å dra så få ganger du kan i uken. Dette er kanskje vanskelig i begynnelsen, men blir fort en rutine. Må du i butikken utenom dine faste turer, kjøp det du skal ha og dra så for som mulig. » Les mer..

Ingen kommentarer

Eksempler på sparing

03/12/2011 DinKreditt.no Personlig Økonomi, Sparing

I dette innlegget skal vi vise deg hvordan bankkontoen din vil oppføre seg med forskjellige sparemodeller og forskjellige renter over en periode på 20 år.

Vi vil bruke to forskjellige renter på alle modellene, disse vil være 3 % og 5 %.

Modellene vi vil bruke er:

  • Faste månedlige innskudd på henholdsvis 500 og 1000 kr
  • 500 og 1000 kr annenhver måned
  • 3000 og 6000 kr to ganger i året

Felles for alle sparemodellene er at du sette inn pengene i slutten av perioden. Altså i slutten av måneden, i slutten av tomånedersperioden og i slutten av halvåret. Vi vil vise deg hvor mye renter du vil opparbeide, samt vise deg med grafer hvordan pengene vil vokse på kontoen din gjennom perioden.

Faste månedlige innskudd

Fast månedlig sparing er en av beste formen for sparing du kan foreta. Du bygger sakte, men sikkert opp sparekontoen din.  I dette eksemplet setter du av enten 500 kr eller 1000 kr i måned, dette gjør du i 20 år. I tabellen under har vi summert alle innskuddene og renten disse vil opparbeide seg.

Månedlig Sparing
Rentesats Innskudd Sluttsum Renter
3 % 500 kr 164.150 kr 44.150
3 % 1000 kr 328.301 kr 88.301 kr
5 % 500 kr 205.516 kr 85.516 kr
5 % 1000 kr 411.033 kr 171.033 kr

Annenhver måned

I dette eksemplet er sparesummen 500 og 1000 kr. Du gjør innskudd på sparekontoen din annenhver måned. Tabellen oppsummerer sparingen med sluttsummen du vil ha på kontoen, og de renter innskuddene dine har opparbeidet seg. » Les mer..

Ingen kommentarer

Sparing over lengre tid

01/12/2011 DinKreditt.no Personlig Økonomi, Sparing

Som forklart i ett tidligere innlegg er Sparetips
renters rente effekten kraftig over tid.
Dette gjelder også for sparingen din. Vi skal vise deg hvordan din sparing kan dig tusenvis av kroner ekstra utbetal hver måned som pensjonist.

VI mener at du bør begynne å spare penger til senere i livet så tidlig som mulig. Gjør det til en fast rutine og sett autotrekk på kontoen. Det finnes selvfølgelig mange måter å spare penger på. Du kan sette pengene i banken, du kan investere i aksjemarkedet eller du kan investere i eiendom. Banken er i dette tilfellet det sikreste alternativet og vil gi deg en litt laver, men også forutsigbar og pålitelig avkastning. Renten er på høyrentekontoer nå ganske lav, men den er risikofri.

Vi skal ta for oss to eksempler. I begge eksemplene bruker vi en person som er 40 år gammel, og har bestemt seg for å spare litt ekstra. Han vil ha litt ekstra å » Les mer..

Ingen kommentarer

Renters rente

30/11/2011 DinKreditt.no Personlig Økonomi, Sparing

Illustrere renters rente over 30 årAlbert Einstein sa en gang at den kraftigste effekten i verden er renters renter, men hva er nå egentlig denne effekten. Vi skal i dette innlegget vise deg hva det er og hvordan den fungerer. I tillegg skal vi vise deg en tommelfinger regel for å enkelt finne ut hvor mange år det tar for pengene dine dobles med gitt rente.

Hva er renters rente?

For å forklare hva renters rente er, skal vi begynner med å forklare hva rente er. Rente er det gebyret som du må betale eller som du får betalt når du låner penger av banken eller låner ut penger til banken( bankinnskudd) eller andre lånetagere. Rente oppgis som rente per år. Noen banker gir deg renteutbetaling hver måned, denne er kalkulert slik at summen av alle disse utbetalingene blir lik renten du ville fått om du hadde fått rente kun en gang i året. Det er av praktiske hensyn til deg banken gjør det slik.

Når du får rente på ditt innskudd, blir dette med i neste periodes renteutregning. Og når du får rente på dette, kalles dette rentes rente. Altså du får rente på renten din. I bildet over har vi illustrert denne effekten på en krone over 30 år med forskjellige rentesatser. Vi kan se av figuren at beløpet ved 3 % rente dobler seg på ca 24 år. Med 5 % er denne raten litt større og den blir enda større jo høyere rente vi har. Den veksten vi ser med en konstant rente kalles eksponentiell vekst. » Les mer..

Ingen kommentarer
« Eldre innlegg