Annuitetslån

I et annuitetslån er terminbeløpene (rente og avdrag) like store. Avdragene er økende over perioden, mens rentebeløpet er avtagende. I praksis har du da god oversikt over hva du skal betale hver måned. Totalsummen du betaler tilbake vil være høyere en den er på tilsvarende serielån. Dette er fordi avdragene er lavere i begynnelsen slik at rentebeløpet du må betale de første periodene vil være høyre. Dette er dog den mest populære låneformen.

Serielån

I et serielån er avdragene du betaler hver måned over hele perioden like store. Altså lånebeløp delt på antall perioder. Rentesatsen er avtagende. Dette gjør at terminbeløpet er avtagende over hele perioden. Du betaler store beløp i begynnelsen og mindre beløp mot slutten. Totalsummen du betaler tilbake vil være lavere en ved et annuitetslån.

Forskjellen i rentekostnader mellom annuitet og serielån kommer av at du i serielånet betaler ned selve lånet med større avdrag i begynnelsen.

Vi skal under ta for oss et eksempel og vise hva du må betale på de to forskjellige lånene.

Eksempel

Ole skal kjøpe seg hus og trenger å låne 2.5 millioner i tillegg til det han har oppspart. Han velger å betale lånet over 30 år og for enkelhets skyld velger vi å la renter være 3 % i hele perioden. I realiteten vil denne renten forandre seg mange ganger i løpet av 30 år, men prinsippet blir det samme med en fast rente. Vi velger også å ikke ta med oppstartgebyrer og gebyrer for hver gang han betaler.

Serielån

Ved å velge serielån betaler Ole tilbake 3.628.125 kroner hvorav 1.128.125 er renter. Terminbeløpet varier fra litt over 13.000 kroner i begynnelsen til i underkant av 7000 kroner ved siste innbetaling.

I tabellen over ser du de første og siste betalingene for lånet.

Annuitetslån

Ved å velge annuitetslån betaler Ole tilbake 3.794.436 kroner hvorav 1,294.426 kr er renter. Terminbeløpet er fast på 10.540 kroner hver termin.

I tabellen over ser du de første og siste betalingene for lånet.

I bildet under ser du avdragene på begge typer lån over 30 år. En ser at annuitetslånet har en slakere kurve til å begynne med mens denne økes over tid.

Når du skal velge lånetype er kan det være lurt å tenke igjennom hvilken type du skal velge. Hvis du regner med at du får igjen 28% av renteutgiftene på skatten blir forskjellene i tilbakebetalt sum minimale og oversiktligheten til annuitetslånet å foretrekke.

Hvis du leser på denne siden, er du mest sansynlig opptatt av å spare penger, eller å bruke mindre penger. Vi har satt sammen 5 tips for hvordan du kan unngå impulshandelen samt satt opp noen eksempler på hva du kan spare på å unngå impulshandel.

5 tips for å unngå impulshandel

Vi har satt sammen en liste med 5 punkter for at du skal kunne minimere impulshandelen din.

• Lag handleliste før du dra på butikken.

Vit hva du skal handle før du drar på butikken, skal du handle mat, lag en handleliste å dra så få ganger du kan i uken. Dette er kanskje vanskelig i begynnelsen, men blir fort en rutine. Må du i butikken utenom dine faste turer, kjøp det du skal ha og dra så for som mulig.

• Ikke ta med deg mer penger enn du trenger

Skal du handle og vet sånn sirka hva du skal ha og hva det koster, ta med deg akkurat så mye penger. Har du med deg mye penger er sjangsen tilstede for at du bruker mer enn du hadde tenkt.

• Ikke dra på butikken sulten

Når du drar på butikken sulten, kjøper du som regel det første og beste du ser av matvarer. Du handler kanskje i ferskvaredisken og dette blir i lengden dyrt. old deg til dine faste handlerutiner og ikke dra mens du er sulten.

• Tenk igjennom hva du virkelig trenger

Dette gjelder de litt større tingene du handler på impuls. trenger du virkelig ny mobiltelfon, eller nytt TV. Tenk igjennom om de tingene du har holder noen år til og ikke dra på shopping ved første innfall.

• Unngå vindusshopping

Unngå å gå i butikker der du vet du har lyst på noe. Dette gjelder også nettbrowsing. Du trenger ikke sjekke Elkjøps sider hver gang du synes mobiltelefonen din ikke lenger holder mål.

Spare eksempler

Hvor mye kan du spare i året på å unngå impulshandel? Vi har satt opp tre eksempler på hvor mye du kan spare på å unngå impulshandel.

Eksempel 1) 3 ganger i uken på matvarebutikk, du handler gjennomsnitlig for 50 kroner mer en du hadde planlagt. Månedlig ekstrakostnad på 600kr.
Eksempel 2) 2 ganger i måneden på klesbutikk for 150kr og en gang i uken på matvarebutikken for 50 kr. Gejnnomsnitlig månedlig impulskjøpkostnad på 800 kr.
Eksempel 3) Du handler inn den nyeste duppeditten på elektrobutikken for 3000 kr hver fjerde måned og du handler for 50 kr mer en du trenger i matbutikken 2 ganger i uken. Gjennomsnitlig ekstrakostnad pr måned på 1150kr.

I tabellen under har vi summert eksemplene i månedlige og årlige sparing du kunne gjort hvis du hadde unngått impulskjøpene vi har eksemplifisert.

Hvis du istedet hadde spart disse beløpene kunne du i løpet av et par år bygget en grei sparkonto eller en bufferkonto.

Spar mer, kjøp mindre på impuls!

Vi vil bruke to forskjellige renter på alle modellene, disse vil være 3 % og 5 %.

Modellene vi vil bruke er:

• Faste månedlige innskudd på henholdsvis 500 og 1000 kr
• 500 og 1000 kr annenhver måned
• 3000 og 6000 kr to ganger i året

Felles for alle sparemodellene er at du sette inn pengene i slutten av perioden. Altså i slutten av måneden, i slutten av tomånedersperioden og i slutten av halvåret. Vi vil vise deg hvor mye renter du vil opparbeide, samt vise deg med grafer hvordan pengene vil vokse på kontoen din gjennom perioden.

Faste månedlige innskudd

Fast månedlig sparing er en av beste formen for sparing du kan foreta. Du bygger sakte, men sikkert opp sparekontoen din.  I dette eksemplet setter du av enten 500 kr eller 1000 kr i måned, dette gjør du i 20 år. I tabellen under har vi summert alle innskuddene og renten disse vil opparbeide seg.

Annenhver måned

I dette eksemplet er sparesummen 500 og 1000 kr. Du gjør innskudd på sparekontoen din annenhver måned. Tabellen oppsummerer sparingen med sluttsummen du vil ha på kontoen, og de renter innskuddene dine har opparbeidet seg.

To ganger i året

Dette er en litt mer sporadisk, men dog sannsynlig sparemodell. Vi kan se for oss at du ikke har rom for å sette av månedlige beløper, men setter av litt feks. når du får feriepenger, bursdags-/julegaver, når det er halv skatt i desember og så videre. Tabellen oppsummerer denne sparingen med innskudd to ganger i året, på henholdsvis 3000 og 6000 kroner i året. Dette utgjør 6000 og 12.000 kroner i året. Dette er samme beløp som du villa ha spart i eksempel 1; månedlig sparing.

Oppsummering

I eksempel en og eksempel tre er sparesummen lik pr år, det som er forskjellig er summen på innskuddene og hyppigheten på disse. Hvis vi ser på tilfellene hvor du sparer 1000 kr i måneden og 6000 kr i halvåret er summen spart inklusiv renter etter 20 år høyere for den månedlige sparingen. Med 3 % er summen 88.301 kr for månedlig sparing og summen 85.607 for halvårlig sparing. Med 5 % renter er beløpene 171.033 kr og 164.415 kr. Grunnen til dette er at du får rente lengre på pengene du setter inn månedlig. Beløpene er kanskje ikke så store i dette eksemplet, men differansen vil vokse jo mere du sparer. Eksempel to har mindre totalsum spart enn de andre eksemplene. Her hadde du fått mindre renter en månedlig sparing og mer en halvårlig sparing hadde totalsummen spart hvert år vært tilsvarende de andre to eksemplene.

Til slutt vil vi vise deg grafer over hvordan pengene vil vokse på konto over spareperioden, vi har valgt ut eksemplet med 1000 kr i måneden med 3 og 5 % rente, da dette er den metoden som gir best sluttsum av de valgte metodene. Den røde linjen i bildet viser totalsummen for 5% rente og den blå viser for 3% rente. Den lilla linjen viser renteutviklingen ved 5 % rente og den grønne gjør det samme for 3 % rente.

Og som alltid; Desto før du begynner å spare desto mer renter vil du opparbeide deg. Så begynn å spar i dag.

Lykke til!

VI mener at du bør begynne å spare penger til senere i livet så tidlig som mulig. Gjør det til en fast rutine og sett autotrekk på kontoen. Det finnes selvfølgelig mange måter å spare penger på. Du kan sette pengene i banken, du kan investere i aksjemarkedet eller du kan investere i eiendom. Banken er i dette tilfellet det sikreste alternativet og vil gi deg en litt laver, men også forutsigbar og pålitelig avkastning. Renten er på høyrentekontoer nå ganske lav, men den er risikofri.

Vi skal ta for oss to eksempler. I begge eksemplene bruker vi en person som er 40 år gammel, og har bestemt seg for å spare litt ekstra. Han vil ha litt ekstra å rutte med når han pensjonerer seg. Han vil spare 1000 eller 2000 kroner i slutten av hver måned i 25 år, og begynne å bruke pengene når han er 65 år gammel. Da vil han ta ut ett fast beløp i måneden for å spe på pensjonen de neste 15 årene. I eksemplene under viser vi deg hvor mye han sitter igjen med etter sparingen og hvor mye ekstra han får utbetalt som pensjonist.

Vi forutsetter for enkelhets skyld også en rente på 3 % over hele perioden.

2 eksempler

Eksempel 1

• Sparing 1000 kr i mnd i 25 år
• Rente: 3 %
• Utbetaling over 15 etter spareperioden

Totalbeløp som du har satt inn er (25x12x1000) 300.000 kr. Beløp med renter 446.000 kroner. Dette vil si at han har fått 146.000 kr i renter. Han lar fortsatt disse pengene stå på konto med samme rente, og kan da ta ut 3080 kr hver måned de siste 15 årene.

Eksempel 2

• Sparing 2000 kr i mnd i 25 år
• Rente: 3 %
• Utbetaling over 15 etter spareperioden

Totalbeløp som du har satt inn er (25x12x2000) 600.000 kr. Beløp med renter 892.000 kroner. Dette vil si at han har fått 292.000 kr i renter. Han lar fortsatt disse pengene stå på konto med samme rente, og kan da ta ut 6.160 kroner hver måned de siste 15 årene i tillegg til pensjonen sin.

Konklusjon

Som dere ser i eksemplene over er det aldri for sent å begynne å spare penger. Jo før du begynner desto mer kan du ha å rutte med når du bestemmer deg for begynne å bruke pengene. Denne sparingen vil gi deg en ekstra frihet som pensjonist og du ka gjøre ting du kanskje alltid har drømt om.

Start å spar nå!

Lykke til.

Hva er renters rente?

For å forklare hva renters rente er, skal vi begynner med å forklare hva rente er. Rente er det gebyret som du må betale eller som du får betalt når du låner penger av banken eller låner ut penger til banken( bankinnskudd) eller andre lånetagere. Rente oppgis som rente per år. Noen banker gir deg renteutbetaling hver måned, denne er kalkulert slik at summen av alle disse utbetalingene blir lik renten du ville fått om du hadde fått rente kun en gang i året. Det er av praktiske hensyn til deg banken gjør det slik.

Når du får rente på ditt innskudd, blir dette med i neste periodes renteutregning. Og når du får rente på dette, kalles dette rentes rente. Altså du får rente på renten din. I bildet over har vi illustrert denne effekten på en krone over 30 år med forskjellige rentesatser. Vi kan se av figuren at beløpet ved 3 % rente dobler seg på ca 24 år. Med 5 % er denne raten litt større og den blir enda større jo høyere rente vi har. Den veksten vi ser med en konstant rente kalles eksponentiell vekst.

Litt av poenget med dett innlegget er: Desto mer penger du sparer i banken og desto lengre du har dem der, jo mer vil du tjene på renters renter. Begynn å spar i dag!

En ting vi nevnte over er en tommelfingerregel for å regne ut fordoblingstiden for penger du har i banken. Denne får du under.

Tommelfingerregel

La oss si du har 3 % rente på din høyrentekonto. Hvor mange år tar det før disse pengene dobles? Tommelfingerregelen er som følger: del 72 med renten. Altså 72/3= 24 år. Ser vi på grafen i bildet over ser vi at dette stemmer ganske bra. Bruker vi kalkulatoren finner vi at den faktiske fordoblingstiden er 23.45 år. Altså ikke så langt unna med tommelfingerregelen. Prøver vi med 7% rente, blir svaret med tommelfingerregelen 72/7 = 10.28 år, det faktiske svaret ved bruk av kalkulator er 10.24 år.

Regelen: 72/rente = antall år for å doble pengene dine

Da er det bare å begynne å spare.

Vi skal gå gjennom to eksempler med forskjellig ringetid, sms-antall og databruk. Vi skal så sjekke disse abonnementene på telepriser.no og sammenligne billigste og dyreste alternativ innen de 20 første resultatene.

Eksempel 1

Ringeminutter pr mnd: 600
Antall sms pr mnd: 150
Databruk: 50 MB

I eksemplet over ser dere en som ringer relativt mye, sender lite sms og har lite dataforbruk.

Billigste alternativ er One Call folkepakka til 258 kroner og dyreste alternativ blant de 20 første resultatene er Netcom Fastpris Large til 399 kroner. Ved å bytte fra dyreste til billigste alternativ har du en potensiell innsparing på 141 kroner pr mnd.

Eksempel 2

Ringeminutter pr mnd: 80
Antall sms pr mnd: 700
Databruk: 4 GB

I dette eksemplet ser dere en som ringer lite, men sender mye sms og bruker telefonen som mobilt internett.

Billigste alternativer er Djuice All inn 1 M og Netcom Fastpris X-Large, de koster begge 599 kroner. Dyreste alternativ blant de 20 første resultatene er Netcom Flexitalk til 911 kroner. Ved å bytte fra dyreste til billigste alternativ har du en potensiell innsparing på 312 kroner i mnd.

Noe å tenke på

I disse dager konkurrerer alle telefonselskapene om kundene med supertilbud som lyder for eksempel: betal 199 kroner for tre mnd uten begrensninger. Benytt disse tilbudene for det de er verdt og skift til andre abonnementer etter tilbudsperioden er over.

Telefon med abonnement

En ting du kan tenke litt over er å kjøpe telefonene din uten abonnement. Det ser kanskje billig ut å kjøpe en telefon for 1, 99, eller 299 kroner. Abonnementet som følger med på disse telefonene er som regel såpass dyre at du kommer bedre ut av det ved å kjøpe telefonen uten abonnement og binding hos billigste leverandør med billigste abonnement.

I tillegg ligger det som regel en avbetaling på telefon bakt inn i dealen, altså betaler du litt mer hver mnd det første året.

Før du slår til på «supertilbudet» om billig telefon med abonnement. Regn ut totalkostnaden for ett år, og sammenlign med telefon og abonnement hver for seg.

1) Kaffe og matpakke

En kopp med kaffe på skolen koster gjennomsnittlig 25 kroner, og hvis du er som oss, så går det med noen kopper om dagen. La oss si at du drikker 2 kopper om dagen, det er 50 kroner pr dag. Dette tilsvarer 250 kroner i uken. Dette er 1000 kroner i måneden. vårt tips er rett og slett å investere i en stor kaffekanne/termos og koke kaffen din selv hjemme. Da betaler du ca 3 kroner pr kopp. Eventuelt kan du ha med deg pulverkaffe. Du får som regel varmt vann gratis på skolen.

Når det gjelder mat er det samme tingen der. Ett lite måltid på skolen koster 30-40 kroner. Lag maten din hjemme, og spar pengene dine. Det er også som regel mer næringsrik mat.

2) Festing

Når du studerer er det ikke til å stikke under en stol at det blir endel festing. Også her går det an å være økonomisk. Drikk før du drar ut på byen. Ikke drikk deg for full, dette har en tendens til å fjerne alle økonomiske hemninger. La kortet ditt ligge hjemme og bruk kun et forhåndsbestemt beløp. Ta taxi ilag med andre du kjenner og del regningen.

3) Studentrabatt

Bruk studentrabatten din for det den er verdt. De fleste treningsentre har studentrabatt, de fleste banker har ett eller annet studentprogram, tidsskrifter (dn.no) har studentrabatter. Er det ingen oppslag i de butikkene du handler i så husk, de skader aldri å spørre.

4) Bedriftspresentasjoner

Dra på bedriftspresentasjoner. Du får god informasjon om potensielle fremtidige arbeidsgivere og i de fleste tilfeller får du også en middag. Da har du slått to fluer i en smekk, informasjon og gratis mat.

5) Spar penger i BSU

Som alle andre som kvalifiserer til BSU konto bør også du som student spare penger her. Dette gir tilbakebetaling på skatten neste år og du stiller litt sterkere når du skal ut i boligmarkedet når du er ferdigstudert. Sett av om så bare 200-300 kroner i mnd. Dette gir 12-1500 kroner i året, pluss 20 % igjen på skatten neste år.

Har du flere tips?

Kommenter gjerne

Budsjettmalen er laget i excel og er enkel å bruke.

Vær realistisk når du setter opp budsjettet. Vær brutalt ærlig med deg selv og få gjerne noen du stoler på til å se over for deg. Dette holder deg ærlig og gjør det mer sannsynlig at du faktisk klarer å holde budsjettet.

Nå gjelder det å faktisk følge budsjettet. Det er en ting å skrive det ned. Det er en helt annen ting å faktisk gjøre det som står på papiret. Vi anbefaler å gjøre store innkjøp når du skal på butikken, gjerne for en uke om gangen. På denne måten unngår du unødvendige impulskjøp.

Under vil vi gå gjennom en rekke punkter vi har tatt med i budsjettmalen. Vi vil i all hovedsak fokusere på kostnadene, men vil ta med inntektene først.

Inntekter

Her lister vi kun opp lønn. Vi har satt opp flere rader i budsjettmalen slik at du kan føre inn lønn fra flere arbeidsgivere og det blir summert sammen.

Lønn

Her fyller du inn den lønnen du forventer å få i måneden du budsjetterer for. Har du flere arbeidsgivere bruk flere rader i malen.

Kostnader

Under har vi listet opp og forklart noen av kostnadene du bør vurdere å sette inn i budsjettet ditt. Det er selvfølgelig flere, så vær så nøyaktig som mulig når du sette opp ditt eget budsjett.

Husleie

Dette er en ganske lett kostnad å føre inn i budsjettet. Du vet hvor mye du betaler i husleie. ER husleien inkludert strøm/internett, kan du se bort fra disse.

Strøm

Denne varier ganske kraftig fra måned til måned, her kan du logge deg inn hos din strømleverandør og enten se på gjennomsnittlig forbruk, eller forbruk fra samme måned forrige år.

Telefoni/internett/TV

Mobiltelefonabonnement, internettabonnement og TV abonnementer skal inn under denne posten. NRK lisensen skal også inn her.

Forsikring

Alle forsikringer kan legges under denne posten. Del de årlige betalingen i månedlige beløp.

Mat

Kostnader tilknyttet mat skal inn i denne posten. Dette er kun maten du spiser hjemme. Det du spiser ute anbefaler vi å føre inn under kaffebesøk/restaurant.

Klær

Alle kleskjøp skal inn under denne posten. Dette gjelder også sko.

Barnehage

Kostnader tilknyttet barnehage skal inn i denne posten.

Bil/Transport

Bensinkostnader, forsikring, bussbilletter, årsavgift er alle ting som går under denne posten.

Lån

Huslån, billån, forbrukslån går alle inn under denne posten. Lag gjerne egne rader for hvert av lånene dine. Dette vil gi deg bedre oversikt.

Diverse

Her plugger du inn alt som ikke passer i de andre postene. Lag gjerne egne poster for ting i rade tilegnet for dette.

Trening

Trener du på treningssenter har du en fast kostnad hver måned. Før den inn i budsjettet.

Tobakk

Røyker du eller snuser du utgjør dette en stor sum hver måned. Regn ut hvor mye du bruker og sett inn i budsjettet. Hvis denne og de to neste postene er store har du ett betydelig innsparingspotensial bare her.

Alkohol

Hvis du drikker hver helg kan dete bli en betydelig post i budsjettet. Ta med alle kostnader knyttet til ditt forbruk, altså taxi til byen, mat på byen spandering på andre osv.

Kaffe-/Restaurantbesøk

Går du mye på restaurant eller kaffe kan det være lurt å sette av noen kroner på denne posten. Vær realistisk, en kopp kaffe ute koster MYE mer enn en kopp hjemme.

Sparing

Og sist, men ikke minst tar vi med sparing. Dette er noe mange glemmer hver måned. Sett ett autotrekk på kontoen din, slik at ett beløp blir trukket samme dag som du får lønn.

Last ned Budsjettmal her

1) Billig mat

DU kan spare mye penger på å kjøpe billigmerkene til de store kjedene istedet for feks Gilde, Tine osv.Det er som regel akkurat den samme maten i en litt dårligere innpakning. Altså har de spart penger på å ikke lage fancy forpakninger.

Kjøp maten din på tilbud. De fleste kjedene har som regel tilbud på forskjellige varer vær uke. Når det er tilbud på de varene du bruker ofte, kjøp de, men ikke gå den fellen å kjøpe ting bare for at de er på tilbud. Kjøp kun de tingen du trenger som er på tilbud.

Planlegg hva du skal spise og handle inn for en hel uke. Du unngår da å dra på butikken i tide og utide og forhindrer dermed impulskjøp.

2) Brukte skolebøker

Skolen begynner og du trenger store mengder litteratur. Skolen mener selvsagt at du skal kjøpe bøker i skolens egen bokhandel. Dette er ikke økonomisk for deg. Handle bøkene dine brukt hos andre studenter, eller søk etter bøkene på Amazon, du sparer fra 50% og oppover. Det kan ta litt tid å få bøkene, men en uke fra eller til skader ikke. Dra på forelesning å ta gode notater i mellomtiden, og lån boken hos en klassekamerat i en time eller to, det lønner seg bestandig.

En god norsk side for skolebøker er iBok.no, der handler du med andre studenter og bøkene er godt rabatterte i forhold til nypris.

Kjøper du brukte bøker for for eksempel halv pris, kan du også som regel selge dem for samme pris som du kjøpte dem for. Dette gjør at ditt tap minimeres. Altså kjøper du nye bøker taper du 50 %, kjøper du brukt, taper du som regel ingen ting.

3) Kalkulator

Er du økonomistudent, så trenger du en god kalkulator. Som regel trenger du 2 stykk. En uten finans/grafegenskaper til matematikkfagene og en mer avansert til finansfagene.

Disse koster opp til 1000 kroner. Her kan det lønne seg å kjøpe brukt hos eldre studenter, eller handle på Amazon eller ebay.

4) Sitt på noen som har bil

Bor du langt unna skolen kan det være dyrt å ta bussen hver dag. Bli kjent med noen som har bil og betal dem en liten sum for å sitte på til skolen. Dere fire stykker i bilen er det ikke store summen som skal til for å dekke bensinkostnaden frem og tilbake fra skolen. Har du egen bil så få noen til å sitte på deg, og få ihvertfall dekket litt av bensinforbruket. Kom også tidlig på skolen for å få gratis parkering. Noen skoler har kun veldig få gratisplasser, så det gjelder å komme først.

5) Ekstra jobb

For å få endene til å møtes kan det være nødvendig å ta seg en jobb ved siden av studiene. Sjekk opp med lånekassen hvor mye du kan tjene før du får avkortet stipendet. Jobb heller ikke for mye hvis du vil fokusere på å få gode karakterer. Dette krever nemlig kontinuerlig jobbing gjennom hele semestret. Det kan da være lurt å kun jobbe om somrene og i andre ferier.

Har du flere tips?

Kommenter gjerne

Dette forutsetter dog at du har orden på økonomien din og betaler hele summen du har benyttet på kredittkortet ditt på forfallsdato.

Eksempelfamilien vi bruker består av to personer som har en romslig og oversiktlig økonomi.

Begge personene har 25.000 kroner i mnd. Dette gir en samlet disponibel inntekt på 50.000 i mnd.

Familien har en bufferkonto slik at hvis uforutsette ting skulle skje så kan de håndtere disse.

For enkelhets skyld forutsetter vi at kredittkortet er rentefritt i en mnd. Flere kredittkort har lengre rentefri periode en dette.

Kredittkortet fungerer slik at du har 30 dager rentefri kreditt. Familien setter inn sine lønninger på en høyrentekonto og bruker sitt kredittkort til alle hverdagslige kostnader. Etter 30 dager betaler de ned hele kredittkortbeløpet. Slik fortsetter de året rundt. Dette betyr at de i praksis har hatt 50.000 kroner stående på kontoen i ett år. Til en rente på 3 % tilsvarer dette 1500 kr.

Nå var dette et ganske enkelt eksempel bare for å illustrere ett poeng, du kan tjene penger ved å bruke kredittkort.

Det er som regel flere fordeler ved å bruke kredittkort. Eksempelvis reiseforsikring hvis du betaler deler eller hele reisen med kredittkortet, god beskyttelse mot å bli svindlet på nett og flust av fordelsprogrammer som gir deg prosenter på det du handler.